De som kjenner meg vet at jeg er forholdsvis begeistret for denne «America´s Literary Bogeyman». Hvorfor? Han som skriver om det mørke, det groteske og det gotiske! Han som har vunnet en prestisjefylt litterær pris, National Book Award (2003), men som også har blitt dømt nord og ned av selveste Harold Bloom, selvbestaltet, ikonisk, litterær synser og eminense i Shakespeare-studier. Hva har King å tilføre litteraturen utover å gi sine lesere mardrømmer og diverse andre fobier? Hvorfor skal vi lese ham og hva er hans motivasjon for å skremme oss?
Jeg går ut i fra at mannen kan skrive, både i teknisk og litterær forstand. Han kan lage velformede setninger og har også synspunkter på hvordan setninger bør formes. Eksempelvis at man bør unngå adverb, altså den såkalte «adverb-syken» som nok Finn-Erik Vinje har unngått å nevne. Greia er at adverb egentlig er tilleggsinformasjon når det gjelder å skildre personer i en fortelling. Stephen går heller for å beskrive sine personer ved replikker, handling eller egne kommentarer. Slik er det opp til leseren å forestille seg hvordan personen er i følge hans perspektiv. Kanskje er bruken av adverb et tegn på at forfatteren er usikker på hvordan hans personer vil bli oppfattet og prøver derfor å styre leseren til å godta hans oppfatning av sine karakterer?
Et annet trekk ved King er hans bruk av humor. Ved siden av det groteske stiller han humoristiske kommentarer og sammenligninger. I en viss grad bidrar dette til å oppløse virkningen av den gotiske fortellingen som han viderefører. Det ligger en viss ironi her begravet, et virkemiddel som reflekterer over de groteske elementene og underminerer disse. I filmatiseringene av hans bøker kommer ikke disse virkningene til syne. I stedet er det demonen i form av Jack Nicholson eller Kathy Bates i henholdsvis «The Shining» eller «Misery» som dominerer. Det mørke skygger over det lyse eller det stripete. Den oppmerksomme leseren bør lese boka før filmen, eller kanskje ikke se filmen. King er ikke bare dyrker av det mørke og groteske, han setter også spørsmålstegn ved dette også.
Akkurat nå er han aktuell med boka «Under the Dome». En «glasskuppel» senker seg plutselig ned over landsbyen Chester´s Mill. Et småfly krasjer i innsiden av den, biler krasjer i den fra utsiden og en hakkespett deles i to! Ingen vet hvor den kommer i fra, men konsekvensene blir fatale. Miljøet endres både sosialt og klimamessig. Latente konflikter tilspisses slik at dette lille stedet blir et mikrokosmos av verden forøvrig.
Intrigen viser Kings klassiske litterære grep: What if! Enklere kan det ikke gjøres eller sies. Hans håndbok i kreativ skriving er å vise en velkjent situasjon eller miljø, innlemme leseren i denne, dysse ham ned i rutinens søvn, for så å vekke ham brutalt ved å skrike i øret hans. King innfører et overraskende og surrealistisk element i handlingen som tvinger karakterene til å ta visse valg og handle deretter.
Legg igjen en kommentar