Refleksjonslogg for oppgave 3 – fortelling fra eget fagfelt
Den direkte inspirasjonen til teksten er Haugans biografi, Solgudens Fall (2004), der Hamsuns erfaringer blir tolket som grunnleggende i forhold til det senere forfatterskapet. For Haugan viser brevet en unik og personlig side ved Hamsun til forskjell fra andre tekster der dikteren som forfører tilslører mennesket bak masken. Det biografen legger vekt på er selve lyserfaringen som i bunn og grunn er en sublimering av seksuelle tendenser i retning av litterær skaperkraft.
Nå har jeg tatt meg visse friheter i forhold til biografiske kilder. La meg med en gang si at jeg har dekning for min fortelling i selve brevteksten, men at jeg har utnyttet det tolkningsrommet som uklarheter i dokumentet antyder. Utover det har jeg konsultert ulike biografier av først og fremst av nevnte Jørgen Haugan og Jan Frode Larsen. Haugan, fordi brevet har en sentral plass i hans argumentasjon om sammenhengen mellom liv og forfatterskap og Larsen er naturlig å anvende da han står bak den mest grundige fremstillingen av dikterens liv fra fødselen til gjennombruddet rundt 1890. Disse fremstillingene står også for ytterpunkter i biografisjangeren mellom Haugans litterært, argumenterende tekst og Larsens historisk-biografiske, deskriptive tekst. Men dette betyr ikke at alt er sagt og skrevet om Hamsun i denne sammenheng.
Det er flere spørsmål som står åpne for tolkning. Først og fremst er det karakteren av forholdet mellom Drude Janson og Hamsun. Var det et platonisk eller erotisk forhold? Gikk hun i tanker om å skille seg fra sin mann på grunn av dette forholdet? Eller var denne erfaringen virkelig så skjellsettende for Hamsun? Kan man konstruere en forbindelse mellom hans ”lyserfaring” og den inspirasjonen som la grunn for det senere forfatterskapet? Med andre ord, er det fascinasjonen for det aparte og seksuelle som også antenner biografen her? Endelig, er det så at det erotiske aspektet sublimeres til en selvsentrerende og selvbiografisk tendens i verkene?
Jeg har altså fortsatt å bruke episoder fra Hamsuns liv for mine egne formål. Grunnen er at jeg vil utforske min egen skrivemåte i møtet med hans liv og verk. Det gjør jeg ved å prøve ut ulike sjangrer som er ulike metoder for å nærme meg mitt objekt, Hamsun, og min egen skriving.
Dramaturgien i teksten antydes ved hjelp av flere fortellinger på ulike nivå. Først kommer den innledende situasjonen som er juleselskapet i det skramske hjem anno 1888. Konflikten er det dramatiske oppholdet hos Jansons anno 1884 der Hamsun i følge seg selv var på dødens rand. Spørsmålet er hvordan han fortsetter livet og karrieren. Løsningen er Hamsuns refleksjoner fire år senere rundt denne episoden der han oppnår en viss distanse til hendelsene i Minneapolis, 1884.
Men det er også fortellinger på lavere nivå. Hos Skrams finner leseren og jeg et brev som antyder et spenningsfylt ekteskap. Situasjonen er at Amalie hadde forlatt et ulykkelig ekteskap og blitt forelsket i Erik Skram. Konflikten ligger i at hun er nærmest sykelig sjalu på ham som antyder et spørsmål om hvordan ekteskapet utvikler seg. I ettertid vet vi at det ikke fungerte. Løsningen ble innleggelse på en psykiatrisk klinikk og etter hvert skilsmisse.
Den andre mikrofortellingen kan vi også kalle for ”kjernefortellingen” da den i seg selv danner konfliktfasen i den større fortellingen og er den narrative motoren i teksten min. Når det gjelder perioden i Amerika er situasjonen at Hamsun er (føler seg) dødssyk og ønsker derfor å ”synde storartet” etter å ha levd et liv i sølibat. Konflikten består så av Drudes erotiske tilbud. Spørsmålet er om hvordan han stiller seg til dette tilbudet. Den originale løsningen blir da å avvise henne og i stedet antenne gardinene som samtidig løser hans skrivevegring på sikt.
Endelig kommer den siste mikrofortellingen som henger sammen med den første. Situasjonen er at Hamsun ved Eriks spørsmål på julaften begynner på en refleksjonsprosess, det vil si at han for første gang kan tolke og bearbeide erfaringer fra tiden i Minneapolis. Konflikten bunner i denne retrospektive introspeksjon om hvorvidt han er gal eller ikke. Konklusjonen er naturlig nok at det er han ikke fordi de erotiske erfaringene er ubevisst kanalisert til et narrativt begjær (skrivekåthet) gjennom denne transformasjonen.
Når det gjelder fortellerteknikk har jeg også her plantet meg selv inn i teksten, men nå sammen med en slags ”modelleser”. Hensikten er å fortelle teksten på en dialogisk måte og på denne måten å vise samspillet mellom forteller og leser i formidlingen av en tekst. Nå har jeg også endret perspektiv som i forrige oppgave ved hjelp av ulike skrifttyper. Hamsun uttaler seg gjennom kursivert skrift mens Drude gjør det ved hjelp av fet skrift.
Til sist kommer en ”rammefortelling” som innrammer de øvrige fortellingene. Anførselen betyr her at den snarere antydes eller alluderes til enn å fortelles. Det får være opp til leseren å lage seg en sammenheng mellom Hamsuns ”lysgalskap” og hennes svovelstikker. Med i denne sammenhengen kommer også versene fra julesangen som angir en viss atmosfære for fortellingen.
