Konsulentuttalelse for Marit Helles bokprosjekt
”Fra støvsamler til kioskvelter – Sammenlikning av to biografier om Oscar Torp”
Prosjektet
Forfatteren ønsker å skrive en såkalt ”metabiografi” der hun sammenligner to biografier om Oscar Torp. Samtidig vil hun skrive en lærebok om biografisjangeren der hun bruker analysen fra det foregående.
Målgruppen
Målgruppen er først og fremst studenter ved universitet og høyskoler, men kan også omfatte alle andre som den ”allment interesserte leser”, altså hun eller han som leser biografier. Det er altså en meget bred målgruppe.
Metode
Helle vil drøfte biografiene i forhold til en bestemt typologi som hun plasserer begge i. Hun stiller følgende spørsmål i kapittel 1 og 2 som danner del 1, ”Bokstudiet”:
- Hvilke formtyper er biografiene?
- Biografenes stemmer?
- Forhold til kilder?
- Komposisjon?
- Litterære grep?
- Forfatternes ”modell-lesere”?
- Etiske refleksjoner?
Del II er lesernes mottakelse av bøkene. Herunder kommer hvordan forlagene behandlet biografene (kapittel 3) og lesernes mottakelse (kapittel 4). Her kommer også mediaomtale og salgstall. I del III kommer en drøfting om hvorfor biografiene ble så ulike med hensyn på form og mottakelse. Herunder kommer:
- Biografenes bakgrunn
- Deres valg av målgruppe
- Deres forhold til Torp
- Etterspørsel etter biografier
- Om sjangerens lesere
- Om kommersialiseringen av forlagsbransjen
- Om dens differensiering
Fokus er på hvorfor politiske biografier er blitt så populære.
Siste kapittel (8?) er avslutning og etterord der videre refleksjoner skal komme i tillegg til synspunkter på hvordan boken skal se ut.
Faglitterær tradisjon
Jeg vet at det finnes noen slike utgivelser slik som Egelands omarbeidete doktoravhandling på Universitetsforlaget og Waltons bok på Samlaget. Disse har likevel et meget bredt fokus der Egeland har en bred historisk gjennomgang av sjangeren i tillegg til drøfting av en rekke biografier om personer slik som poeten Sylvia Plath og vår egen Henrik Wergeland. Waltons bok er mer sentrert rundt hans egen person og er satt sammen av ulike artikler som han har skrevet. Utover dette har jeg ikke kjennskap til slike ”metabiografier” som er utgitt.
Prosjektets styrke
Helle viser åpenbart en stor entusiasme for sitt prosjekt som sikkert ikke blir mindre når en av bøkene er skrevet av hennes far. Det virker også som hun har en solid teoretisk forankring, ikke minst da hun er masterstudent ved dette faglitterære studiet. At hun har jobbet innen kommunikasjon er også en fordel. Problemstillingen og innholdet i disposisjonen virker gjennomtenkt. Helles bok kan være interessant da hun kan få frem viktige trekk ved den politiske biografien og ikke minst håndverket hos politiske biografer.
Prosjektets svakheter
Selv om biografier selger bra, betyr ikke det at ”metabiografier” gjør det. Vi må regne med begrensede opplag av slike bøker slik tilfellet er med annen faglitteratur og spesielt sekundærlitteratur som denne delvis er. Selv om profilen skal være pedagogisk, er lærebokmarkedet blitt vanskelig med tiden. Det blir ikke mindre vanskelig når en skal konkurrere med personer slik som nevnte Egeland og Walton. Fokuset på både en akademisk bok om Oscar Torp og pedagogisk bok om sjangeren gjør det vanskelig å se for seg den potensielle kjøperen. Dessuten er personen Torp kommet i skyggen av andre Arbeiderparti-politikere i det siste slik som Haakon Lie. Siden hun er datter av en av biografene er dette også noe som hun bør problematisere.
Hva bør endres?
Helle sier at hun ikke vil gå inn på konfliktstoff når det gjelder Oscar Torp. Med diskusjonen rundt Lahlums seneste Lie-biografi i minne, mener jeg at hun må gjøre det motsatte. Hun bør kanskje se på Torps forhold til Lie og Gerhardsen og dermed hvordan Lahlum og Helle ser på dette. Slik kan hun spisse sin analyse og kanskje kan hun finne nye kilder til en forståelse av forholdet mellom disse aktørene. Når det gjelder selve biografisjangeren, bør ikke dette ta noe særlig plass da dette krever en bok for seg.
Som jeg har forstått, er det stor uenighet blant historikere og andre om tolkningen av sentrale begivenheter og personer i arbeiderbevegelsen. Her kan Helle gå inn i debatten og komme med sine egne synspunkter og gjerne polemisere mot Lahlum selv og hans grep i Lie-biografien. Det er verdt å merke seg at det var på grunnlag av Torp-biografien at Lahlum fikk oppdraget av Haakon Lie om å biografere ham. Hennes stilling som datter av den ene av biografene kan være en styrke da hun tenker på gå inn på forlagenes behandling. Er det for eksempel slik at Lahlum fikk bedre betingelser i forhold til hennes far?
For øvrig vet jeg at Lahlum har brukt en såkalt ”totempo”-tilnærming i sin biografi, noe som forklarer hans omfattende noteapparat. Det vil si at kildedrøftinger er lagt til notene for særlig interesserte lesere mens andre kan nøye seg med den løpende teksten. Jeg er ikke enig med Backscheider i forhold til hennes ”pedanteri” da det avhenger av kontekst og målgruppe. Her må Helle også ta stilling til hvordan hun skal henvise til kildene og i hvor stort omfang.
Konklusjon
Opplegget for boken virker som en typisk masteroppgave og kan sikkert resultere i et godt forskningsarbeid. Slik prosjektbeskrivelsen og prøvekapitlet fremstår, tyder det på at dette ennå ikke er modent for noen utgivelse av oss. Mine råd er å spisse fokus, drøfte konkrete kilder og uttrykke sin egen stemme og posisjon.
