Oppgave 4: Drøfting av anslag i egen dokumentarfilm
Jeg kan se for meg tre ulike anslag for min dokumentarfilm om Hamsuns erotiske opplevelse i Amerika, 1884.[1] Det ene tar utgangspunkt i Hamsun som skriver brevet 2. juledag, 1888 på bakgrunn av samtalen ved Skrams middag. Anslaget er følgelig retrospektivt (in-medias-res), både i forhold til denne middagen og den erotiske opplevelsen i Amerika. Eventuelt kan åpningen også kalles ”in-ultimas-res” fordi den tar utgangspunkt i slutten av historien. Det andre anslaget er også retrospektivt (in-medias-res), men tar da utgangspunkt i selve middagen hos ekteparet Skram der Hamsun antyder at noe hadde skjedd i Amerika. Det tredje og siste anslaget tar utgangspunkt i selve opplevelsen og er da verken retrospektivt eller in-medias-res, men kan karakteriseres som ”ab ovo” der historien fortelles kronologisk.
Hvordan oppfyller så disse tre variantene anslagets hovedfunksjoner i følge Engelstad? Hamsun som lidenskapelig brevskriver kan vekke interesse fordi seeren blir nysgjerrig på hva som ligger bak dikterens sinnstilstand og selvsagt hva brevet rent faktisk inneholder. Grunnstemningen kan antydes ved hans ansiktsuttrykk og den blafrende flammen fra stearinlyset. Fortellemåten kan understrekes ved at den er reflekterende og tilbakeskuende. Tematikken kan illustreres ved hans opphisselse og fokus på flammens lys som peker tilbake på brannen som han antente i det jansonske soverom.
Hamsun som middagsgjest kan vekke interesse ved hans besynderlige oppførsel og usammenhengende tale hos Skrams. Grunnstemningen antydes ved hjelp av nettopp denne oppførselen som viser at opplevelsen har satt varige inntrykk på ham. Fortellemåten blir på den annen side ikke reflekterende som over, men heller retrospektivt dramatiserende og innlevende. Tematikken preges også her av hans ustadige sinn.
Det siste anslaget starter med selve den erotiske opplevelsen hos ekteparet Janson og vekker interesse ved den direkte skildringen av det erotiske dramaet mellom Hamsun og prestefruen. Grunnstemningen blir til forskjell fra ovenfor mer fokusert på kunstnerens erotiske oppvåkning enn av hans sinnstilstand. Fortellemåten blir heller ikke retrospektiv, men heller kronologisk skildrende. Tematikken blir også påvirket ved det her dreier seg om forholdet mellom erotikk og skriving enn motsetningene i kunstnersinnet.
Jeg velger det første anslaget av følgende grunner. Jeg vil vekke seerens interesse ved å få henne til å undre seg og stille spørsmål til filmen og spesielt til hvordan Hamsun ble forfatter. Hvorfor er Hamsun opprørt? Hva skjedde egentlig med ham? Hvilken relevans har dette med livet og forfatterskapet ellers? Grunnstemningen som jeg ønsker å skape er en stemning av mystikk, melankoli og erotikk. Fortellemåten som passer til en slik stemning kan da ikke være kronologisk men retrospektiv på grunn av at det er fortidige begivenheter som skaper nåtiden. Til sist ønsker jeg å tematisere sammenhengen mellom fascinasjonen for lyset og Hamsuns begjær etter å uttrykke seg selv.
Manus med anslag Hamsun brevskriveren
Det tekstlige grunnlaget for anslaget er følgende passasje fra Hamsuns brev til Erik Skram:
”Kære Hr. Skram. 2. Juledag
De maa ikke blive misfornøjet med mig fordi jeg skriver i dag. Jeg er saa oprørt. Jeg ved nok, at jeg plager Dem, men jeg beder om Forladelse. Jeg vilde bede om Lov til at fortælle Dem noget.
De interessered Dem saa for min Sindstilstand i de Dage, jeg skulde dø. De forundred Dem nok over, at jeg gjorde saa hastige Spring, da jeg skulde fortælle derom. Sagen er, at der hører noget til den Historie som jeg ikke syntes jeg kunde fortælle den Aften, og jeg febrilsk bange for, at det skulde slippe mig af Munden uforvarende. Nu vilde jeg faa Lov til at fortælle Dem det – og noget andet, som hænger sammen hermed.”
Eksteriør og interiør
Innstillingene er alle interiører bortsett fra den siste der kamera rettes ut gjennom vinduet. Vi er innendørs i et sparsomt og nakent møblert rom i kontrast til det travle folkelivet utenfor. Noen barn synger en gammel julesang. Stemmen av en gutt i fattigslige klær som prøver å selge fyrstikker på hjørnet høres tydelig.
Innstilling 1
Hamsun skriver i lyset fra et stearinlys med utsikt ut mot gaten. Fokus er kun på det opphissede ansiktsuttrykket. Bildeutsnittet er halvnært. Overvinklet kameravinkel.
Innstilling 2
Kamera dreies til pennen som skriver med nært bildeutsnitt. Enkelte blekkflekker flyter utover papiret. Vi ser starten på brevet. Vi hører stemmen mens han leser det han skriver. Kameravinkel er overvinklet.
Innstilling 3
Kamera dreies mot lyset mens han leser i ultranært bildeutsnitt. Flammen blafrer plutselig mens han uttaler det siste ordet i tekstpassasjen ovenfor. Bildeutsnitt er ultranært og kamera er i normalperspektiv.
Innstilling 4
Kamera dreies og vi ser ut av vinduet. Julesanger synges i bakgrunnen. Gutten utenfor med fyrstikker tenner på flere fyrstikker samtidig for å få oppmerksomhet mens Hamsun observerer nøye og melankolsk. Hamsun erindrer brannen han antente hos Jansons i Amerika. Fyrstikkene og erindringene over danner en tematisk klipping tilbake til brannen han selv antente. Kamera er kraftig overvinklet og bildeutsnittet er totalt i forhold til gutten med fyrstikkene. Det er også subjektivt kamera (POV Hamsun).
[1] Se oppgave til forrige samling
