Oppgave 1 Vurdering av anslag
Film:”Man on Wire”. Regi: James Marsh År: 2008
Presentasjon
Filmen beretter om franskmannens Philippe Petits kamp og suksess med å gå på line mellom de nybygde World Trade Towers, 6/8 1974. Den bygger på en bok av Petit, To Reach The Clouds.
Beskrivelse av anslag
Filmen starter med den eldre Philippe som forteller om den avgjørende dagen da tårnene skulle erobres. Han minnes at han glemte å spikre igjen kassen med nødvendig utstyr for å unngå at vaktene i det ene tårnet skulle oppdage det. For ham blir ”kassen” i denne situasjonen til en ”kiste” som peker mot et mulig fatalt utfall av hans forsøk.
Vi blir også presentert for hans medhjelpere; Jean-Francois, Jean-Louis, hans tidligere kjæreste Annie og hans amerikanske medhjelpere David (aka ”Donald”) og Alan (aka ”Albert”).
En viss motsetning kommer til syne i relasjonene mellom deltakerne. De er spente eller skreggslagne med tanke på utfordringen som venter dem. For å komme inn i bygningene må de kle seg ut som arbeidere eller i pen dress. Utstyret må de bringe med seg i kurver og kasser som må skjules på best mulig måte. Ifølge Philippe stolte ikke Jean-Louis på Albert uvisst av hvilken grunn: ”Jeg hadde følelsen av at det var noe galt med ham. Vi tenkte ikke likt”, uttaler Jean-Louis i intervjuet. Ifølge Albert var: ”frykt i lufta. Jeg antok at i beste fall ble jeg arrestert”. Amerikaneren Albert forstår ikke at ”de” (franskmennene) følte det samme som han.
Vi får også et visst innblikk i den historiske perioden der autentiske klipp av tidligere president Nixon vises der han uttaler seg om Watergate-saken. Dette gir handlingen en viss autentisitet eller tidskoloritt om man vil.
I anslaget blir det også etablert et intimt forhold mellom Philippe og tårnene han skal overvinne. I følge Annie følte han at: ”de tilhørte ham. At de hadde blitt bygd til ham.”
Avslutningen for anslaget markeres av visningen av filmtittelen.
Vurdering av anslag
Tilskuernes interesse og nysgjerrighet blir vakt ved at filmen foregriper høydepunktet som er selve kryssingen mellom tårnene. Dette skjer ved Philippes høyst innlevende fortelling i ettertid. Dette gir anslaget et dramatisk element som forsterkes ved hans henvisning til ”kiste” og dermed en mulig død. Vi som seere blir nysgjerrige på utfallet selv om vi jo vet at hovedpersonen overlevde. Det kan altså hevdes at filmen starter ”in medias res” og ikke fra begynnelsen, ”ab ovo”.
På den annen side kan det argumenteres for at anslaget forespeiler slutten som er selve ”kuppet”, kryssingen mellom tårnene. På den måten kan anslaget være en miniatyr av filmen som sådan. Her introduseres hovedpersoner, situasjon (ønsket om å beseire tårnene), problem (vanskene med gjennomføring) og løsning (den vellykkede gjennomføringen). Her kan man også like gjerne bruke betegnelsen ”in ultimas res” som ”in medias res” fordi avslutningen antydes i anslaget.
Når det gjelder grunnstemning, kan et stikkord være autentisitet. Dette kommer til uttrykk både ved maskerte intervjuer med deltagerne og ikke minst ved referanser til tårnene i seg selv. Det er ikke tvil om at dette er faktiske hendelser og at tårnene faktisk har eksistert. Vi får også en følelse av at deltakerne er vanlige mennesker som har opplevd noe de færreste av oss vil oppleve.
Samtidig antydes en dulgt grunnstemning som aldri blir eksplisitt nevnt i filmen som er tårnenes plutselige endelikt i september 2001. Det er med en følelse av undergang og skjebnebestemthet at vi ser hovedpersonens kamp mot tårnene som tårnene på et vis taper til slutt. Dette gir filmen en mesterlig dobbeltbunn som kan være sjelden for dokumentersjangeren.
Fortellemåten er både interaktiv og observerende. Interaktiviteten ligger i intervjuene der deltakerne ulike synsvinkler kommer til uttrykk. Likevel er det Philippes syn og virkelighetsoppfatning som dominerer. Det observerende aspektet ligger i henvisningene til de fysiske tårnene og ellers autentiske detaljer.
Hovedtematikk eller ”central theme” om man vil må sies å være menneskets lengsel mot å søke nye utfordringer. Hos Philippe gir dette utslag i et ønske om å teste sine egne grenser ved å stå ansikt til ansikt med døden på en smal vaier 450 meter over bakken. En kan spekulere om dette også innebærer en paradoksal lengsel etter døden. Til sist kommer en symbolikk der tårnene kan stå for muligheten for høyere erkjennelse og søken etter sannhet.
Vedlegg: Dokumentarfilmer på pensum
Man on Wire (2008) James Marsh
Hamsun (1996) Jan Troell
Fahrenheit 911 (2004) Michael Moore
Vals med Bashir (2008) Ari Folman
